Referat – gruppearbeid fra innspills-møtet 8. februar

Spørsmål 1:  

Kostnader ved deltakelse idrett/aktivitet – hva er kostnadsdriverne for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) i idretten? Hva kan gjøres for å holde kostnadene nede? 

• Utstyrsbehov, enkelte er veldig ambisiøs med toppidrettssatsing, dette koster mest penger, sammen med reiser.  
• Kostnadsdrivere blir byråkrati pga. satsing.  
• 9 fotballturneringer i løpet av 1 år (280 kr pr person pr turnering for å delta). 
• Bruke ungdommene i klubben som instruktører for å holde nede kostnadene.  
• Dersom kommunale leiekostnader går ned, vil aktivitetsavgiftene i klubbene reduseres?  
• Kostnadsdrivere styres av ambisjonsnivå, deltakelse i turneringer og krav til treningsfasiliteter.  
• Stor forskjell mellom 6-12 år og 13-19 år. Lange reiseveier for mindre klubber. 
• Fritidskortet er et godt tiltak, men vanskelig å registrere seg.  
• Hvis de kommunale leiekostnadene blir billigere/gratis, går kontingent/aktivitetsavgift i klubbene ned?  
• Kan kommunen stille krav/forutsetninger til aktivitetsavgifter? 
• Avgifter til de nasjonale særidrettsforbundene kan være store, og varierer.  
• Bodø idrettsråd har fått midler fra Samfunnsløftet gjennom solidaritetsfond, som skal gå til å dekke deltakelse i idrett for lavinntektsfamilier.  
• Gi tilskudd til inkludering utenom klubbene, slik at klubbene skal slippe å være saksbehandlere på folks økonomi. 
• Redusere gebyrer for kommunale prosesser. 
• Kostnadene for aktivitet må ikke økes. 

Spørsmål 2:  

Egenorganisert aktivitet – er tilgang til anlegg og fasiliteter tilstrekkelig?  

Hundesport:  

• Det er mangel på inngjerdet plass/areal/gresshall til å utøve hundetrening og hundeidrett (agility). Utestengt fra anlegg som er egnet til formålet. 

Friluftsområder:  

• For å hindre slitasje i friluftsområder er det økt behov for grus-legging/klopping av turstier.  
• Viktig med rehabilitering av stier/løyper (eksisterende) både for løping og gåing.  
• Det mangler flere parkeringsmuligheter for å kunne bruke nye friluftsområder.  
• Sikre gratis parkering for friluftsområder.  

Fiske/vann:  

• Bedre organisering av fiskekort i kommunen.  
• Tilrettelegging fiskeplasser for barn og unge + personer med funksjonsnedsettelse.  
• Merke fiskeplasser både innlandsfiske og i havet/sjøen.  
• Nytt anlegg: Tussvatnet: tanke om at naustet skal bli for ungdom.  

Turanlegg: 

• Hyttene til DNT/BOT og Bodø Jeger og fiskeforening (BJFF) er tilgjengelige for egenorganisert aktivitet.  
• Anlegg med bred brukerfrekvens – kan benyttes av «alle» - bør prioriteres.  
• Godt vedlikehold av anleggene.  
• Mobilitet og adgang til anlegg 
• «eldrebølgen» - Anlegg som kan brukes av eldre. Egenorganisert med «støtte».  
• Man kan ha egen organisert aktivitet utenom anleggene. Viktig at Bua og Skattekammeret videreføres slik at man kan drive friluftsliv uten å måtte kjøpe dyrt utstyr.  
• Bedre tilrettelegging for gående og syklende til anleggene 

Idrettsanlegg:  

• Utendørs vs. Innendørs anlegg.  
• Flerbrukshall for ulike aktiviteter 
• Ishall, bowling, bordtennis og kampsport?  
• Tilrettelegging utendørs (informasjon om ruter/løyper): Friluftsliv, sykling og padling. 
• Tilgang til anlegg for uorganisert aktivitet – også for voksne 
• Bedre bookingssystem for anlegg, mulighet til å booke ledige «strø-timer» 

Spørsmål 3: Frivillighet – Hvordan står det til med frivilligheten innenfor idrett og friluftsliv? Utfordringer og muligheter?  

Frivilligheten er en viktig bærebjelke innenfor idretten og friluftslivet i Bodø, men den må styrkes. Det oppleves i forskjellig grad hvor utfordrende det er å få tak i frivillige (større utfordringer med å rekruttere yngre). Det finnes store muligheter for frivillige i Bodø. God planlegging, tilrettelegging og logistikk kan påvirke rekruttering i positiv retning.  

Konsensus er at det er vanskelig å få personer til å ta et leder-ansvar. Et slikt ansvar innebærer store mengder arbeid, ofte på siden av annen lønnet jobb. Det oppleves som en stor forpliktelse, og tungvint å navigere seg gjennom det byråkratiet som frivillig lederengasjement medfører. Dagens byråkrati med søknader, saksbehandling, tilskuddsordninger, politikk, lover og regler oppleves som «frivillighets fiendtlig» og ineffektivt. Det skjer behandlinger i flere ledd ofte for små ubetydelige summer.  Det ønskelig med reduksjon av saksbehandlingskostnader, bistand og veiledning fra f.eks. kommunen, eventuelt forenkle saksbehandlingssystemet.  

Spørsmål 4:  

Universell utforming og inkludering; hvilke mangler ser vi i Bodø (både idrett og friluftsliv), og hva kan gjøres? 

Status: 

• De mest vanlige idrettene er dekket godt opp. Samme med turstier, friluftsanlegg. Ønsker spesialanlegg for hunder med universell utforming. 
• Det koster mye for klubbene å tilrettelegge med universell utforming. 
• Vanskelig å rekruttere folk som har utfordringer. Vanskelig å rekruttere trenere for folk som trenger ekstra hjelp/tilrettelegging. Dette krever også spesialkompetanse.  

Mangler: 

• Hundehall – Ikke mulig å tilrettelegge for folk med for eksempel rullestol pr i dag. Agility-klubben må bruke ridehaller med et underlag det ikke kan rulles på. Får bare sene timer. 
• En del anlegg er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere og det er dyrt å bygge om. 
• Aspmyra er ikke gunstig for rullestolbrukere. Lang smal gang, kaldt m.m. 
• Enkelte klubber jobber ikke spesielt med tilrettelegging fordi at idretten er vanskelig å drive med funksjonsnedsettelser. 

Hva kan gjøres? 

• Viktig å ta vare på frivilligheten, også med tanke på inkludering.  
• Spleiselag når det skal bygges om/rehabiliteres. 
• Gi støtte til aktivitetsledere. Få inn f.eks. idrettsstudenter til å følge opp de som trenger ekstra støtte. Skaffe aktivitetsledere fra Nav (innføre aktivitetsplikt) 
• Øke Barnas idrettsfond (Norges idrettsforbund). 
• La de som faller utenfor få hospitere innenfor ulike aktiviteter for at de skal finne «sin» aktivitet. 

Idretten SKAL inkludere fordi idretts- og friluftsbevegelsen favner så mange allerede.