Plan for idrett og friluftsliv i Velferdsutvalget
31. mai gjennomførte seksjon for idrett og friluftsliv et politisk verksted sammen med Velferdsutvalget. Her ble arbeidet med Plan for idrett og friluftsliv presentert. Til slutt fikk Velferdsutvalget jobbe i tverrpolitiske grupper med oppgaver for å hjelpe seksjonen med retningen planen skal ta.
Lars Bang som er kaptein for seksjon for idrett sammen med menig Martin Olaussen med årvåkne øyne mens politikerne diskuterte ulike problemstillinger i forbindelse med arbeidet med Plan for idrett og friluftsliv.
Plan for idrett og friluftsliv er en politisk vedtatt kommunal plan for idrett og friluftsliv. Denne skal sikre:
- God kommunal styring av anleggsutbyggingen
- Klarer prioritering av anleggsutviklingen i kommunen
- Utvikling av nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg blir sett i et større helhetsperspektiv
- Kommunens ansvar ligger innenfor idrett, friluftsliv, skoler/barnehage, nærmiljø, estetikk i bybildet, iversell utforming, helsesiden, egenorganisert aktivitet, driftskonsekvenser, med mer.
- Bodø idrettsråd har ansvar for den organiserte idretten, deres anleggsplan ansees som et innspill til BKs plan
Anlegg over kr 3-4 mill. må inn i planen for at de skal være spillemiddelberettiget, mindre anlegg kan tas inn ved årlig rullering
Med 200 innspill, mange av dem over kr 3-4 mill., blir prioritering blant disse blir viktig for hva administrasjonen og politikken skal prioritere å jobbe med i perioden. At et anlegg blir vurdert til uprioritert er også et signal om prioritering.
Hva vet vi om utviklingen
Forskningen viser at befolkningen blir mer og mer inaktive. Et av målene med å utvikle plan for idrett og friluftsliv, må være å motvirke dette. En studie ferdigstilt i 2022 målte aktvitetsnivået i tre tilfeldige utvalg av norske barn og unge i 2005, 2011 og 2018. Studien viste at stillesittende tid har økt med 20-30 minutter daglig for både 9- og 15-åringer i løpet av de siste 15 årene. Dette er en trend som ser ut til å øke i årene framover.
Videre viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Norges idrettshøgskole (NIH) publisert 2023, at voksne i alderen 20 til 80 år sitter for mye stille og er for lite fysisk aktiv. Hele 80% sitter stille åtte timer eller mer hver dag – og av dem er det bare en tre av 10 som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet.
Det er ikke uvanlig at man ser aktivitetsnivået synker etter hvert som man blir eldre, men når det også rapporteres at ungdommens aktivitetsnivå har en negativ trend, vekkes det oppsikt.
I forskningen er det klar konsensus rundt dette med planlegging for fysisk aktivitet, og faktisk fysisk aktivtet. Generelt sett er mennesker mer fysisk aktive dersom parker, grøntområder, idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og kollektivtransport ligger i nærheten av hjemmet eller arbeidsplassen.
Dersom en park eller grøntområde ligger lenger enn 10 min unna boligen, kan man forvente at mer enn 50 prosent av brukerne faller fra. For å motvirke barrieren knyttet til tid ser det ut til at nærhet er av særlig stor betydning. Målgruppa er derfor avgjørende for hvilken avstand en skal ta utgangspunkt i.
I tillegg til nærhet, er variasjon i aktivitetsmulighetene også av betydning for fysisk aktivitet. I et norsk prosjekt som undersøkte ungdomsskoleelever fra to fysisk ulike nabolag i Fredrikstad, ble det avdekket at variasjon i aktivitetsmulighetene spiller en viktig rolle i tillegg til nærhet. Selv om aktivitetsnivåene blant ungdommene fra de to nabolagene var relativt like, varierte aktivitetsformene mye. I det best planlagte området der tilbudet var mest variert, oppga elevene også at de var med på flest ulike aktiviteter. Generelt viser studier at et godt tilrettelagt nærmiljø med muligheter for variert lek og aktivitet er avgjørende for både fysisk aktivitet og å utjevne sosiale helseforskjeller knyttet til aktivitetsvaner.
Aktivitetsparken kvartal 99 er et eksempel som tilfredsstiller begge disse faktorene, hvor parken ligger i et område som har et stort nedslagsfelt og legger til rette for mange varierte aktivitetsformer både sommer og vinter.
Hva er behovet?
I Bodø kommune er det i dag 400 anlegg og enda flere anleggselementer (lyspunkt, gjerder, gulv, garderober, maskiner, osv). Disse anleggene har kontinuerlig behov for vedlikehold/oppgraderinger
Skolegårdenes uteområder brukes mye på dag og ettermiddagstid pr tiden er Bankgata, Rønvik, Hunstad b, Kjerringøy, Tverlandet, Mørkvedbukta ferdig rehabilitert. I løpet av året vil Hunstad u bli ferdig renovert. Det planlegges flere prosjekter Grønnåsen, Saltvern, Alstad når finansiering foreligger.
Bodø kommune startet et anleggsløft for fotballen i 2007 hvor det i tiden ble etablert en rekke kunstgressbaner. Nå er det 14 baner som bør få skiftet dekke i løpet av kommende 6-års periode. Kostnaden for dette ligger på kr 50 mill. Her kan vi se på om klubbene vil være med på et spleiselag.
Belysning av utendørsanlegg er et viktig virkemiddel for å øke aktive perioder. I løpet av en 5-10-års periode bør alle anlegg ha gått over til LED-belysning. Dette vil påvirke driftskostnadene positivt.
Det planlegges flere store anlegg som «Bodø Storstue, BHKs håndballhall, Friidrettshall og rehabilitering av friidrettsdekke, Skiskytingsanlegg, tennishall, med mer De offentlige midlene er begrenset – prioritering av offentlige midler bør diskuteres hvordan de kommer best til nytte for mest mulig aktivitet for flest mulig.
Hva koster gildet
Å drive med organisert idrett koster penger. Bodø kommune står for noen av utgiftene for idrettslag, men her er mange drivere som kommunen ikke kan påvirke. Prisene for å trene og konkurrere i kommunale anlegg bestemmes av bystyret i budsjettet. I dag ligger prisen på 134 kr for barn og unge på fotballbaner og idrettshaller. Gymsaler er gratis for barn og unge. For et lag i en klubb som trener 2 ganger i uka gjennom hele året vil de kommunale utgiftene til trening dermed være om lag 14 000 kr. Utgiftene for et lag ligger likevel høyt over dette. Her kommer avgifter som kommunen ikke rår over, dette er utgifter til blant annet:
· Kretsapparat som bygges ut og finansieres av klubbene
· Flere ansatte i idrettslagene som finansieres av kontingent
· Ambisjoner om turneringer, treninger og treningsleirer
· Reisekostnader for seriespill (særlig håndball og innebandy)
· Nasjonale drivkrefter inkl. særforbund om økte ambisjoner i talentutvikling
· Akademier for tidligere spesialisering
· flere treninger i ung alder
· tidligere oppstart/barnehagealder
· Krav til utstyr
· Betalte trenere
På den andre siden har klubbene fått tilgang til mer penger via norsk tippings grasrotandel. Sponsormarkedet har bedret seg for de største og mest attraktive klubbene. Det er videre opprettet flere ulike fond som gir tilskudd til klubbene og idrettsrådet har sin egen tilskuddsordning for å hindre at barn fra lavinntektsfamilier skal falle fra den organiserte idretten.
Selv om flere familier har en mer anstrengt økonomi, har et flertall av husholdningene i Bodø god personlig økonomi og en høyere betalingsevne og betalingsvillighet blant mange driver kostnadene opp. Det er i dag mer betalt «frivillighet» fordi deltakelsen i frivilligheten er blitt lavere. Spesielt tyngre verv i klubbene er vanskeligere å få besatt i dag enn tidligere.
For Bodø kommune vil gratis trening utgjøre om lag 6-7 millioner kroner ekstra i året, dette er med unntak av gratis kamper/arrangementer. Dette kan være et tiltak for å få ned kostnadene hos den enkelte deltaker. Utfordringen er at vi ikke vet hva dette vil føre til? Vil prisen for den enkelte deltaker gå ned eller vil dette bare føre til større satsing i klubbene, flere heltidsansatte, utvikling av akademier og spesialisering eller enda større krav til turneringer med lenger reiseavstand.
0 kommentarer
Account Message