Referat – gruppearbeid fra innspills-møtet 8. februar
Spørsmål 1:
Kostnader ved deltakelse idrett/aktivitet – hva er kostnadsdriverne for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) i idretten? Hva kan gjøres for å holde kostnadene nede?
- Utstyrsbehov, enkelte er veldig ambisiøs med toppidrettssatsing, dette koster mest penger, sammen med reiser.
- Kostnadsdrivere blir byråkrati pga. satsing.
- 9 fotballturneringer i løpet av 1 år (280 kr pr person pr turnering for å delta).
- Bruke ungdommene i klubben som instruktører for å holde nede kostnadene.
- Dersom kommunale leiekostnader går ned, vil aktivitetsavgiftene i klubbene reduseres?
- Kostnadsdrivere styres av ambisjonsnivå, deltakelse i turneringer og krav til treningsfasiliteter.
- Stor forskjell mellom 6-12 år og 13-19 år. Lange reiseveier for mindre klubber.
- Fritidskortet er et godt tiltak, men vanskelig å registrere seg.
- Hvis de kommunale leiekostnadene blir billigere/gratis, går kontingent/aktivitetsavgift i klubbene ned?
- Kan kommunen stille krav/forutsetninger til aktivitetsavgifter?
- Avgifter til de nasjonale særidrettsforbundene kan være store, og varierer.
- Bodø idrettsråd har fått midler fra Samfunnsløftet gjennom solidaritetsfond, som skal gå til å dekke deltakelse i idrett for lavinntektsfamilier.
- Gi tilskudd til inkludering utenom klubbene, slik at klubbene skal slippe å være saksbehandlere på folks økonomi.
- Redusere gebyrer for kommunale prosesser.
- Kostnadene for aktivitet må ikke økes.
Spørsmål 2:
Egenorganisert aktivitet – er tilgang til anlegg og fasiliteter tilstrekkelig?
Hundesport:
- Det er mangel på inngjerdet plass/areal/gresshall til å utøve hundetrening og hundeidrett (agility). Utestengt fra anlegg som er egnet til formålet.
Friluftsområder:
- For å hindre slitasje i friluftsområder er det økt behov for grus-legging/klopping av turstier.
- Viktig med rehabilitering av stier/løyper (eksisterende) både for løping og gåing.
- Det mangler flere parkeringsmuligheter for å kunne bruke nye friluftsområder.
- Sikre gratis parkering for friluftsområder.
Fiske/vann:
- Bedre organisering av fiskekort i kommunen.
- Tilrettelegging fiskeplasser for barn og unge + personer med funksjonsnedsettelse.
- Merke fiskeplasser både innlandsfiske og i havet/sjøen.
- Nytt anlegg: Tussvatnet: tanke om at naustet skal bli for ungdom.
Turanlegg:
- Hyttene til DNT/BOT og Bodø Jeger og fiskeforening (BJFF) er tilgjengelige for egenorganisert aktivitet.
- Anlegg med bred brukerfrekvens – kan benyttes av «alle» - bør prioriteres.
- Godt vedlikehold av anleggene.
- Mobilitet og adgang til anlegg
- «eldrebølgen» - Anlegg som kan brukes av eldre. Egenorganisert med «støtte».
- Man kan ha egen organisert aktivitet utenom anleggene. Viktig at Bua og Skattekammeret videreføres slik at man kan drive friluftsliv uten å måtte kjøpe dyrt utstyr.
- Bedre tilrettelegging for gående og syklende til anleggene
Idrettsanlegg:
- Utendørs vs. Innendørs anlegg.
- Flerbrukshall for ulike aktiviteter
- Ishall, bowling, bordtennis og kampsport?
- Tilrettelegging utendørs (informasjon om ruter/løyper): Friluftsliv, sykling og padling.
- Tilgang til anlegg for uorganisert aktivitet – også for voksne
- Bedre bookingssystem for anlegg, mulighet til å booke ledige «strø-timer»
Spørsmål 3: Frivillighet – Hvordan står det til med frivilligheten innenfor idrett og friluftsliv? Utfordringer og muligheter?
Frivilligheten er en viktig bærebjelke innenfor idretten og friluftslivet i Bodø, men den må styrkes. Det oppleves i forskjellig grad hvor utfordrende det er å få tak i frivillige (større utfordringer med å rekruttere yngre). Det finnes store muligheter for frivillige i Bodø. God planlegging, tilrettelegging og logistikk kan påvirke rekruttering i positiv retning.
Konsensus er at det er vanskelig å få personer til å ta et leder-ansvar. Et slikt ansvar innebærer store mengder arbeid, ofte på siden av annen lønnet jobb. Det oppleves som en stor forpliktelse, og tungvint å navigere seg gjennom det byråkratiet som frivillig lederengasjement medfører. Dagens byråkrati med søknader, saksbehandling, tilskuddsordninger, politikk, lover og regler oppleves som «frivillighets fiendtlig» og ineffektivt. Det skjer behandlinger i flere ledd ofte for små ubetydelige summer. Det ønskelig med reduksjon av saksbehandlingskostnader, bistand og veiledning fra f.eks. kommunen, eventuelt forenkle saksbehandlingssystemet.
Spørsmål 4:
Universell utforming og inkludering; hvilke mangler ser vi i Bodø (både idrett og friluftsliv), og hva kan gjøres?
Status:
- De mest vanlige idrettene er dekket godt opp. Samme med turstier, friluftsanlegg. Ønsker spesialanlegg for hunder med universell utforming.
- Det koster mye for klubbene å tilrettelegge med universell utforming.
- Vanskelig å rekruttere folk som har utfordringer. Vanskelig å rekruttere trenere for folk som trenger ekstra hjelp/tilrettelegging. Dette krever også spesialkompetanse.
Mangler:
- Hundehall – Ikke mulig å tilrettelegge for folk med for eksempel rullestol pr i dag. Agility-klubben må bruke ridehaller med et underlag det ikke kan rulles på. Får bare sene timer.
- En del anlegg er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere og det er dyrt å bygge om.
- Aspmyra er ikke gunstig for rullestolbrukere. Lang smal gang, kaldt m.m.
- Enkelte klubber jobber ikke spesielt med tilrettelegging fordi at idretten er vanskelig å drive med funksjonsnedsettelser.
Hva kan gjøres?
- Viktig å ta vare på frivilligheten, også med tanke på inkludering.
- Spleiselag når det skal bygges om/rehabiliteres.
- Gi støtte til aktivitetsledere. Få inn f.eks. idrettsstudenter til å følge opp de som trenger ekstra støtte. Skaffe aktivitetsledere fra Nav (innføre aktivitetsplikt)
- Øke Barnas idrettsfond (Norges idrettsforbund).
- La de som faller utenfor få hospitere innenfor ulike aktiviteter for at de skal finne «sin» aktivitet.
Idretten SKAL inkludere fordi idretts- og friluftsbevegelsen favner så mange allerede.
0 comments
Log in with your account or sign up to add your comment.